De fleste grensebefestningene har ikke vært i bruk siden 1920-tallet, men noen av anleggene var i bruk under kampene i 1940.
I dag har flere av anleggene organisert omvisning, der besøkende blir fortalt om glommalinjen og anleggets historie. Andre inngår i kulturstier.
Befestningene utgjør et system som det er viktig å bevare helhetlig for å få fram anleggenes historiske betydning, operative rolle og bakgrunnen for det enkelte anleggs utforming.
Befestningene har et stort pedagogisk potensial og som historiske anlegg i sitt miljø har de betydning for lokal identitet og forankring.
Anleggene er individuelt utformet og har stor opplevelsesverdi i sammenheng med naturen omkring. Landskap og omgivelser er viktige delelementer som bidrar til å forklare det militærhistoriske anlegget, blant annet med siktelinjer og gamle transportveier.
For å sikre systemet som helhet er alle anlegg som fortsatt er i Forsvarets eie nå fredet.
Forsvar
Grensebefestningene ble etablert som en del av en større utbygging av kystfort, støttepunkt for Marinen, nye ekserserplasser og forsterkning av eksisterende anlegg.
Grensebefestningene ble bygget med en klar brodd mot Sverige, og var en del av arbeidet for nasjonal selvstendighet. De varierer fra komplekse fort med massive betongflater, fjellanlegg og flere bygningstyper til enkle skanser med lavt brystvern foran en planert flate.
Festningene
Grensebefestningene kan skilles i to kategorier, sperrefort og forberedte stillinger.
Den fremskutte linjen besto av Hjelmkollen fort, Veden skanse og den moderniserte Fredriksten Festning med tårnkanonene ved Overberget og Gyldenløve. Ved Ørjeveien ble det anlagt to fort, henholdsvis på Lihammeren og Ørjekollen. Ved Kroksund bygget man et batteri – Vittenbergåsen batteri.
Aurskog fort ble anlagt for å sperre veiforbindelsen over Rømskog og Setskog og de andre veiene som går gjennom Aurskog mot Blaker. Ved Kongsvinger fikk den gamle festningen nye kanoner, i tillegg ble det bygget to sterke fort på henholdsvis Gullbekkåsen og Vardåsen.
Resultatet av Karlstad-forhandlingene i 1905 var at fortene ved Ørje, Urskog og Hjelmkollen skulle ødelegges. Kongsvinger festning fikk bestå, på betingelse av at nye fort ikke ble oppført innenfor en avstand på ti kilometer fra den historiske festningen og at anleggene ikke ble modernisert.
Fredriksten fikk også bestå, men lå innenfor en nøytral sone opprettet ved overenskomsten og kunne ikke brukes som festning i strid. Panserkanonene ble imidlertid fjernet. På begge sider av grensen, fra Hvaler til den 61. breddegrad ble det etablert en nøytral og avrustet sone.
Grensebefestningene er tillagt mye av grunnen til at det ikke ble krig i 1905, og er et fysisk uttrykk som har stor symbolverdi for viljen til selvstandighet Norge viste.
Kontaktinformasjon
Dag Strømsæther
Smedjegaten 87
1632 Gamle Fredrikstad
Tlf: 901 70 351
E-post: dag.stromsaether@forsvarsbygg.no