Geografi

Vesterålen strekker seg over følgende kommuner:

• Andøy
• Hadsel
• Bø
• Sortland
• Øksnes

Vesterålen består av en rekke små og store øyer, de fem største er:

• Hinnøya (Norges største øy)
• Andøya
• Langøya
• Hadseløya
• Austvågøya

Samlet flateinnhold er 3 100 km2.

I dette arkipelet, 200 kilometer nord for polarsirkelen på 68 grader nord, bor ca 32 200 mennesker (Vesterålen + Lødingen). Bosettinga i Vesterålen er spredt. Enslige hus uten vei avløses av små samfunn og større sentra med byens tilbud. Den største byen er Sortland.

Landskapet i øygruppa er vekslende; fra vilt terreng med kvasse tinder til brede, dyrkete strandflater med nesten sammenhengende bebyggelse. Her er fjorder og sund, skjærgård, elver og vann, myrområder, daler og tilløp til vidder.

Historie

I første del av middelalderen kom det markedsøkonomiske gjennombruddet for fiskeriene. Organisert salg av tørrfisk i store kvanta ga utvidede muligheter for livberging i dette gode fiskeriområdet.
 
Ved slutten av 1800-tallet tok Vesterålen raske steg inn i en ny tid. Kapital fra torskefiskeriene og fra de omfattende sildefiskeriene som blomstret opp på denne tida, ble investert i industri og motordrevne båter for fiske og frakt. Det ble startet flere rederier, blant annet Vesterålens Dampskipsselskap som etablerte Hurtigruten i 1893.

De nye satsingene førte til framvekst av større tettsteder. Utbygging av moderne kommunikasjoner har forsterket denne utviklinga, og gårder uten veitilknytning til sentraene er havnet i bakevja.

Regionen har i dag stor bredde i næringsaktiviteter. Fremdeles er jordbruk, fiske og industri viktig, men det satses også på flere nye næringer, så som fiskeoppdrett, reiseliv og ulike offentlige virksomheter.

Klima

Vesterålen har et typisk kystklima, med relativt milde vintrer og ikke så varme somrer. Gjennomsnittstemperaturen i årets kaldeste måned februar ligger på minus to grader, mens juli-temperaturen i snitt er på 12-14 grader.

Høyeste temperatur er målt til 31 grader – i juli, den mest nedbørsfattige måneden. På den annen side er oktober den mest nedbørsrike, og høsten er generelt årstida for mest regn.

De største mengdene med snø kommer i januar-mars. I desember og deler av januar synes ikke sola over horisonten i Vesterålen. Denne mørketida er på mange måter fascinerende, da både nordlyset og de spesielle blåfargene får ekstra spillerom mot et snødekt landskap som reflektor. Til gjengjeld går sola ikke under horisonten i tida 23. mai – 23. juli.

Fugl

Vesterålen har et rikt og mangfoldig fugleliv. De næringsrike sjøområdene rundt øygruppa gir normalt rikelig med føde for en rekke sjøfuglarter. Alle de vanlige fugleslagene på disse breddegrader er representert. Av sjeldne arter er svarthalespoven, som i Norge bare hekker på Andøya.

Havhest og havsule er to sjeldne arter som bare forekommer på ytre strøk. Lunde, alke, lomvi, toppskarv, hegre og svane er andre interessante og eksklusive innslag i faunaen ved havet. Havørna har i seinere år hatt sterk økning i bestanden. De mest kjente fuglefjellene ligger utafor Nykvåg og Hovden i Bø, og Bleik i Andøy.

Fisk

Fisken har alltid vært livsgrunnlaget i Vesterålen, takket være nærheten til de rike fiskebankene i havet. Torsk, hyse, sei, uer, steinbit, laks, sild, brosme, lange, flyndre, kveite og reker er de næringsmessig mest interessante artene.

Stor økonomisk betydning har både helårsfisket og de årlige sild- og skrei-innsigene, som engasjerer både lokale og tilreisende fiskere.

© Alf Oxem, bruksrett: Vesterålen regionråd