Femundsmarka nasjonalpark

Glitrende vassdrag med sprelsk fisk

Uansett om fiske er en lidenskap eller en hobby finner du utfordringer i Femundsmarka. I de utallige sjøene og vassdraga, er det ikke bare ørret som biter, men også abbor, røye, harr, sik, lake og gjedde.
Vinterstid kan du også prøve isfiske etter røye. Det beste isfisket er i Revlingsjøene, vatna på Røvolfjellet,   Rønsjøen og en del mindre småvatn i Engerdal.

Ta en tur!Jakttur, bærtur, skitur, fjelltur. Femundsmarka har mange muligheter. Om sommeren kan du følge et nett av oppmerka stier som også har forbindelser til Sverige. Det er muligheter for jakt både i nasjonalparken og områdene rundt. Dersom du heller vil plukke molte, bør du ta en tur i august. Femundsmarka er landskjent som godt molteland.

Kanotur Vil du padle i kano, har du et sammenhengende sjøsystem i de indre delene av nasjonalparken. I de øvre delene av Røa, Reva, Revsjøen, Styggsjøene og tilgrensende områder på svensk side har du mulighet til mange flotte turer. Du kan leie kano både på norsk og svensk side.

Fjell og runde former Landskapet i nasjonalparken preges av rolige og avrundede terrengformer og lange, slake linjer.

Du finner moderat kupert åslandskap i høydelaget fra Femunden (662 m.o.h.) og opp til 8-900 meter. En rekke topper strekker seg over 1000 meter. Den høyeste ligger helt i nord (Storvigelen 1561 m.o.h.). I sør finner du Store Svuku (1415 m.o.h.), Grøthogna (1401 m.o.h.) og Elgåhogna (1460 m.o.h.).

Med isen som formgiver

Store deler av Femundsmarka ligger som et øde, urtidsprega landskap formet av isen da den trakk seg tilbake for ti tusen år siden. Området er rikt på stein- og grusmasser (morener) og store steinblokker som isen flyttet med seg.

Dyr, planter, fugler Det karrige landskapet gir ikke grunnlag for noe rikt dyreliv. I tilknytning til vassdraga lever likevel en del arter, flere av dem sjeldne, sårbare eller truede i denne delen av landet.

Eventyrskogen Krokete og værbitte gamle kraggfurutrær er særegent for nasjonalparken og gir Femundsmarka et eventyrlig preg. Årsaken til at furuskogen framstår slik, er den næringsfattige berggrunnen og det tørre innlandsklimaet med lange og strenge vintre. Furua står glissent og gir et åpent terreng i det meste av nasjonalparken.

I områder med tørr mark dominerer sand og grus lavfuruskogen. Her er reinlav og kvitkrull de vanligste artene i skogbunnen. Lavfuruskogen er lys og åpen og har som regel ingen andre treslag enn furu. På fuktigere mark overtar lyngfuruskogen. Her er det blåbær,  tyttebær,  røsslyng og noen urter, gras og moser i skogbunnen.BjørkeskogNord i Femundsmarka er det mye bjørkeskog. Bunnvegetasjonen er stort sett den samme som i furuskogen. I Femundsmarka ligger skoggrensen stort sett mellom 800 og 900 moh.