ROBERT ELLIS Robert har vi digga og spilt mye, siden det legendariske albumet Texas Piano Man kom i 2019. Dette er en artist vi er sjelden glad for å presentere for Moskus-publikummet! Denne lørdagen i oktober kan ikke komme fort nok!Robert Ellis er en amerikansk singer-songwriter og multi-instrumentalist som er kjent for sin unike blanding av country, folk og rock. Med sitt særegne musikalske talent og inderlige tekster har Ellis raskt etablert seg som en bemerkelsesverdig stemme i den moderne amerikanske musikkscenen. Innspilt live til tape på bare to dager, er Robert Ellis sitt nydelige nye album, Yesterdays News, så nedstrippet som det kan bli. Den feirede låtskriveren og produsentens delikate, tynne tenor akkompagneres kun av nylonstrengsgitar, oppreist bass og sporadiske håndholdte perkusjonsinstrumenter. Arrangementene er harmonisk sofistikerte og trekker inspirasjon fra stemmingen og den intrikate fingerteknikken på gitar til engelske låtskrivere som Nick Drake eller Richard Thompson. Ellis opptredener er likeså subtile og nyanserte, og han rører ved den bittersøte smaken av lengsel som Chet Baker er kjent for, samt den lekne vemodigheten til Bill Evans og Jim Hall. Gjennom fem soloplater har Ellis flørtet med alt fra Paul Simon og John Prine, til Elton John og Joni Mitchell, i en serie av soniske og visuelle transformasjoner som spenner fra Redneck Steely Dan til Lone Star Liberace. NPR har rost hans «musical daring and impeccable songcraft», mens Rolling Stone mener han har en «sharp eye for storytelling».Alt ligger med andre ord til rette for en real kvalitetskonsert på Moskus i høst. Kjenn din besøkelsestid!Recorded live to tape in just two days, Robert Ellis’s exquisite new album, Yesterday’s News, is as stripped-down as it gets, with the celebrated songwriter and producer’s delicate, reedy tenor accompanied only by nylon string guitar, upright bass, and the occasional piece of handheld percussion. The arrangements are harmonically sophisticated here, drawing on the open tunings and intricate fingerpicking of English songwriters like Nick Drake or Richard Thompson, and Ellis’s performances are similarly subtle and nuanced, tapping into the bittersweet longing of Chet Baker and the playful poignancy of Bill Evans and Jim Hall.